Pustepause

I dag har eg bestemt meg for ein ting. Frå no av skal eg i alle fall ha ein kveld i veka for meg sjølv til å kvile, ein kveld der eg berre kan vera åleine med meg sjølv utan mas og mykje lyd, berre vera åleine med Gud.

I går bestemte eg meg for å avlysa alle planer for kvelden og berre vera heime, noko eg ikkje kan hugsa sist gong skjedde. Det var då det gjekk opp for meg at no er det sanneleg på tide å roe ned, når eg ikkje ein gong kan hugse å ha vore heime ein kveld. Det er kjekt å ha mykje å finne på, men det går ikkje i lengda. Når ein innser at ein ikkje får tid til å ta klesvasken eller andre daglegdagse ting som ein må få gjort, då er det kanskje nok..? Og i går då eg sat åleine innsåg eg at eg faktisk var litt sliten. Det er ikkje før ein set seg ned at ein får tid til å kjenne etter, men no merka eg at det berre var godt å vera heime.

På fredagskveld var eg på q-sport, som er noko ala allidrett driven av Salem der me leikar/gjer ulike sportslige aktivitetar og har det gøy, og i pausa der det til vanleg blir halde andakt vart det opna for all som ville seie noko. Då vart det sagt noko eg har tenkt litt på etterpå, og det er at det er lurt å setja av litt tid kvar dag utan musikk i bakgrunnen, eller radio eller tv, og berre bruke denne vesle stunda til ettertanke og gjerne til å vera saman med Gud.



Han gjev den trøytte kraft,
og den som ingen krefter har,
gjev han stor styrke.
Jes.40,29

I am the walrus

This music video from the Beatles is just brilliant.

Finals approaching! (and I'm in the dark of winter-Norway)

So, what to do on a dark Thursday morning in November? I have actually been working for an hour now feeling like an excellent student, but now there is only half an hour left to the last lecture of the semester. And how much reading can you get done in half an hour? Though I'd might as well update my blog since all I would have done is wasting time anyways.

This is the first time in three-four years that I am home at this time of year (at home being Norway), and it feels strange! I didn't remember how dark winter is in Norway. At 10 am it is still not full daylight and since I'm inside studying, by the time I get out of the school buildings the day is already over and I have to walk home in the dark. But I'm getting used to it, I even almost like it. When it's dark and raining outside, being inside is almost cosy. I only wish I had the time to bake some buns and make som hot chocolate to enjoy.
Maybe I'll put off some time when advent comes, although I really can't spend time on anything else than reading.

I have gotten a second home these days! If you enter the University of Agder through the main entrance and continue straight forward, then you'll end up infront of the library. Enter the library and walk up the stairs, take a right and you'll find me. Welcome to my second home!
It is quite nice:) Quiet, but not so quiet that you feel you can't open your packed lunch. It's almost as if there is a community in here. You see the same people all the time, so you almost feel as if you have something in common and that you know them, only that you have never talked to any of them.

So if you want to find me, follow the road description above:) I'll be here!

Procrastination

I have once again discovered the creative art of procrastination. Many times have I critisesed those who have not been able to get their work done because of hours and hours spent online, but now when I have gotten internet access, I've joined the lines of facebookaholics, youtubaddicts and msnaholics. What can I do to regain the focus that I once had? How should I resist the temptations that are thrown at me when I look towards my laptop?
I need to fight this addiction, get focused and start studying.
From this minute on I will stop opening my laptop and you will never find me on msn while studying again..
we'll see how long I'll manage;)

Så etter ein del masing frå min kjære sambuar Mette, har eg funne ut at det kanskje er på tide å oppdatera bloggen. Er ikkje akkurat lite å finna på som student, så har ikkje sett bloggen øvst på to-do-lista..
No har eg altså budd sånn ca. to månedar i Kristiansand som er ein liten, men veldig kosleg by og eg trivst kjempegodt:) Sidan det er ein såpass liten by så pregar studentane byen og det er ikkje vanskeleg å bli kjend me folk akkurat..
Me er berre 14 på studiet mitt (oversetting og interkulturell kommunikasjon - for den som ikkje har fått med seg det), og me har vorte ein gjeng der som heng mykje saman. I tillegg har eg blitt med i Laget, og der òg er me ein gjeng som finn på mykje rart, utruleg herlege folk! Det er sånn no at eg faktisk kunne tenkt meg å berre vera her ei stund, men må jo til England (eller eit engelsktalande land) til neste år, så har ikkje stort anna val enn at eg må flytte på meg..men eg kjem sterkt tilbake om to år! Men hallo..eg har jo framleis åtte månadar att(!) så treng ikkje begynne å sjå mot neste år enno..
Har òg klart å involvere meg i Kristiansand Brass Band som er eit korps litt over min standard. Etter å ikkje ha spelt i ensemble på fire år så har eg kanskje sikta litt høgt, trur ikkje heilt eg visst kva eg bega meg ut på då eg begynte der. Om halvanna veke (2.-4.november) skal me på Siddis i Stavanger og stiller i 1.divisjon, noko som er ganske skummelt med tanke på at eg aldri har vore med på konkurranse før i det heile tatt. I februar skal me til NM, men me får sjå om eg held ut så langt. Kjem kanskje litt an på resultatet av neste helg:P
No vart ikkje dette ei oppramsing av alt eg gjer, men det er ikkje noko problem å få tida til å gå i alle fall:)
Og som den flinke student eg er (eller prøver å vera) så er det kanskje på tide å begynne på neste innlevering...

Verdens håp

Jesus, du er verdens lys

og lyset det er sterkere enn mørket

Jesus, du er virkelig

og sannheten er sterkere enn løgnen

Jesus, det er bare du som redder

oss i fra fortvilelse og angst

Midt i motgang og i trengsel

kommer du med liv

kommer du med liv

Jesus, du er verdens håp

og håpet det er sterkere enn døden

Jesus, du er kjærlighet

og kjærligheten overvinner hatet

Kristiansand

Ny plass, nye venner, nye tankar...nytt fokus(?)...
Las gjennom diverse bloggar her i dag, mange frå GUS, og fann ut at eg har jo eigentleg ikkje skreve noko om det viktigaste. Alt som har kome med på bloggen har vore opplevingar, som i seg sjølv er spennande, og då spesielt frå Ecuador.
Men kva var grunnen til at eg havna i Ecuador? Kva er grunnen til at eg er i Kristiansand no, eller at eg har vore i USA?
Det meste har gått sin gang fordi eg tilfeldigvis har kome over annonser (bibelskulen) eller personar eller rett og slett studium som berre dukka opp på samordnaopptak (oversetting).
Men det er ingengting av dette som er tilfeldig, alt har vore, og er, ein overordna plan som Gud på førehand har lagt.
Det er så lett å misse fokus å gløyme det viktigaste, og så kjem dess augneblikka der du får aha-opplevelsar på nytt og på nytt. Du blir minna på kva Jesus har gjort for deg og kva du har sagt ja til ved å ta imot han.

Back to the motherland

So, you're really happy with life and all, nothing really to worry about except for the stupid, little fact that you're not sure of what to do next fall, yet you get these moments where everything would be a lot better if you went to the US, although you're fine! Finally you can go see your parents almost whenever you want (not that it happens very often), it's easy to keep in touch with friends you haven't talked much to the last couple of years (then realizing most of your friends are in the US), the system is so much easier (although you have to pay bills and actually learn how to live your own life) and you can finally have everything in your own language again (but what is my real language, my lingua franca?)...
Finally one day I'll get used to be living in my mamaland, settle down and live happily ever after...

Kjeder meg, eg?

Saa er atter ein dag gaatt med til timesvis internettbruk utan aa eigentleg ha faatt gjort noko ting.
No er det berre fem dagar til me reiser tilbake til GUS, og gjett kva eg har klart?
Kari har klart aa faa lungebetennelse... det begynte for ein maanad sidan..hosta litt (eller mykje), men tenkte ikkje noko saerleg paa det, og fyrst paa onsdag tenkte eg det var paa tide aa oppsoeke lege.
Maa sei at eg har blitt veldig imponert over det ecuadorianske legevesenet, mykje meir effektivt enn det norske! Venta fem minutt foer eg fekk time (maa ringe aa bestille paa foerehand heime), stilte fort diagnose om at det var lungebetennelse, men maatte ta roengten av lungene for sikkerheitsskuld. Venta fem minutt paa aa ta roengten (mot tre timar paa Gjoevik sjukehus), tok ein halv time foer resultatet kom (mot fleire veker i Norge) og fekk straks behandling med fysioterapi og innhalasjonsgreier. IMPONERT!
Det som er drit er aa vera sjuk den siste veka i Ecuador.

Saa har eg gjort det som saa mange foer har gjort daa dei ikkje har noko meir aa finne paa aa gjera paa nettet....soekt paa navnet sitt,

- KARI Kenya Agricultural Research Institute
- Kari skapte radio-revolusjon med absurd humor og latterkramper
- Kari is the most advanced girlfriend simulations to date.
- Kari is an artificial intelligence entity which can learn and have a real conversation with you.
- Kari: Rock, terylenebukser og tuperte høysåter.

Meir spennande var det vel i grunn ikkje...

Gleder meg til aa koma tilbake til Norge aa treffe alle paa GUS att og alle venner ellers!!!!!

Fra vesle Cañar til Quito

Litt overgang eller? No har me budd i Cañar i to maanadar, og Cañar er ikkje akkurat verdas navle. Kosleg liten by med landsbygd rundt og smaa koslege indianarfolk rundt omkring. I tillegg jobba jo Ann Kristin og eg paa Tambo-skulen som er ei skule for indianarungar...er berre dei skjoennast ungane nokonsinne, men lopper i rumpa har dei:P
Saa flytta me til Quito paa laurdag som er ein storby (hovudstaden) paa litt over 1 mill. Det er nesten som om me ikkje er i Ecuador lenger, kunne nesten ha vore ein by i Europa...vel...nesten...

Her har me:
-Byrja aa jobba i barnehage som eigentleg er foerskule, men foerskule her vil sei det sam som skule for alle dei smaa ungane skal laera aa lesa og laera seg tala, til og med engelsk skal dei laera.
-Vore i verdas navle "Mitad del Mundo" og staatt paa den nordlege og soerlege halvkule samtidig!!

-Nesten svidd av oss rumpa paa busstur fordi einaste ledige plass var oppaa motoren.
-Oppdaga paa nyheitene at det er opptog i byen fordi folk proevar aa storme regjeringa.
-Difor óg funne ut kvifor taxiane har koeyrt omveg til jobb dei to siste dagane.
-Faatt saavidt opplevd taaregass (seiv litt inn gjennom bilvindauget i dag daa me koeyrde forbi regjeringsbygget), men det var saa lite at det framkalla ikkje saa mange taarer. Berre litt artig aa ha opplevd det.
-Moett fleire nordmenn heilt tilfeldig, som hadde opplevd at ein heil familie paa 15 her nede hadde vorte frelst gjennom boen.

Nytt fra Ecudador?

Har funne ut nok ein gong at blogg ikkje er noko for meg. Sidan eg ikkje har oppdatert bloggen min paa ei stund fann eg endeleg ut at det var paa tide med ei ordentleg, kraftig oppdatering med bilete og samendrag av det meste. Saa der sat eg no paa ein internettkafé i Cuenca, fornoegd med at eg endeleg hadde taalmod nok til aa sitja ned aa skrive. Etter ein time hadde eg sett inn ein del bilete, men daa eg ikkje fekk til fleire bestemte eg meg for aa poste bloggen....Joda....hadde vore kult det hadde det faktisk gaatt, men akkurat daa hengte heile dataen seg opp og alt eg hadde sete med der i ein time vart sletta. Det var dei bileta...
Hadde bildo fraa jungelturen (var paa jungelferie i jula)og skreve masse om heile turen. No veit e ikkje om e gidd aa skrive meir om jungelturen og setje inn bilde sidan det byrjar aa bli ei stund sidan me var i jungelen...

Tenk, men har alt vore i dette fantastiske landet i tre maanadar, og no set me kursen for Quito. Ann Kristin og eg maatte ta farvel med alle elevane og laerarane paa skulen i dag. For min del var det verst aa ta farvel med ungane, for har faktisk vorte glad i dei etter desse to maanadane paa Mushuk Kawsay i Tambo...saa det var med taarevaate auge at me forlot skulen.


Ok, saa her kjem nokre bilete fraa jungelturen likevel, de maa jo faa sjaa kor fint det var!!!!! (Det er julebileta eg ikkje gidd poste denna gongen)


Pañacocha, vaar kjaere soveplass i to netter


Papegoeyer saag me óg...


Foer me kom oss inn i den virkelege jungelen var det tur paa pick-up planet fraa byen Tena til landsbyen Misahualli.



Ekte jungelsminke, vil du ha lepestift som varer? Jungelen har det!!

Saa skulle det ha kome fleire bilete, men dette faar vera ein smakebit....
Optimisten Kari haapar paa aa faa oppdatert bloggen litt betre i storbyen Quito...
Fortsettelse foelger

Dette er altsaa eit bilete fraa Cuenca, byen me har vore i i akkurat tre veker og to dagar.
Tidsbegrepet har forandra seg litt her. Det kjennest ut som om me har vore borte fraa Norge kjemepelenge, men samtidig saa har tida her gaatt fort. Det er saa utruleg mange inntrykk at det gaar ikkje an aa beskrive alle. Dessutan er det noko begrensa kva ein faar vist bilete av naar ein ikkje har digitalkamera. Saa dei bileta eg faar sett inn no er berre bilete som eg faar tak i paa internett.



Dette er eit vanleg dagleg bilete i gatene her i Cuenca. Chola Cuencana blir dei nasjonale kalla, indianerdamene her i Cuenca. Alle har skjoert i fine farger, raudt, rosa, blaatt, lilla, ja, alle livlege farger du kan tenke deg. Og alle skjoerta har fine border. Kor breie bordene er viser visst kor velstaande du er.

Elles er livet her i Ecuador ganske slitsomt. Hadde aldri forestilt meg at du kan bli saa trott berre av aa prate og hoeyre eit nytt spraak heile tida. Sjeolv om eg nyt det, og merkar at det gaar framover med spraaket, saa blir eg likevel sliten.
- mamma, du ville bli heilt overraska over doegnrytma mi her, til sengs i halv ti-tida, og opp i seks-tida!!-

Haapar paa litt meir regelmessige oppdateringar fraa no av, og kanskje med litt meir personlege bilete:P

Husvask

No driv me å vaska heile internatet, noko som æ utrule artigt...ehm... æ i grunn ganske gørr, men dæ må vel te sia me ska byte internat og rom ette at me kjæm att frå Ecuador (og Mali-teamet som me har budd mæ kjæm tebake frå Mali). I tillegg ska GUS kunne bruke internata så dæ bør vel sjå respektabelt ut, dæ æ berre dæ at akkurat no så æ dæ'kji dæ e har lyst te...men vaksing har'n vøl alder lyst te:P



I tillegg æ dæ all pakkinge. E planlegg alltid så god tid; fysst må'n skrive list over dæ'n ska ha mæ se, så æ dæ å finne te alt detta før så å fordele dæ i koffert og sekk.

Men...så æ dæ å gjennomføre planen...lista vart dæ ikkji mykji tå denna gønge, dæ å sortere kleudn vart heldan ikkji gjort og førdelinge æ'kji berre enkel... Ko har skjedd? E brukte vera så organisert når dæ gjeld pakking! Uansett blir dæ gjort, no gleda e me berre te å få heile rommet(innhaldet,vel å merke) ned i kjeldarbue og koffertan i bilen.

No nærmar verden seg fort...

Tok til med pakkinga i dag, og det har faktisk gått opp for meg at...shit!!! me reiser om under ei veke!!! Kjendte det på fredag då me køyrde forbi Gardermoen på veg mot praksisen på Schmukk på Sørumsand... Kjende det suget i maget som du får når du tek ein ekstra rask berg-og dalbane... det suget som kjem når du er på veg nedover, rett før du når botten. Men det var ikkje eit gruelses-sug, men eit gledes-sug:D
Då me køyrde til GUS i august var det nesten litt rart å ikkje ta fly til skulen...det har jo nesten vorte ein vane...Men no skal eg endeleg få sita på flyet att. Det er så fredeleg å fly for du veit at du kan ikkje koma nokon annan stad så det er ikkje noko poeng i å stresse, flyet kjem fram når det kjem fram og imens kan du ikkje gjera noko anna enn å slappe av. Jippi!!! Eg gledar meg:)

Har fått blogg e mæ

Etter lang tid å ha tenkt at blog æ'kji noko for me sia e'kji klara å oppdatere sleke ting, har e gitt ette før presset...